Mamma og dem

Det sies at det finnes mer enn 300 000 ord i det norske språket. Ordforrådet er ulikt fordelt i befolkninga, men de fleste av oss kan ganske mange. Noen ord og uttrykk bruker vi av gammel vane og helt uten å tenke over hva vi egentlig sier. Andre ord har vi rett og slett misforstått, og bruker feil. Gamle folk bruker andre ord enn ungdommen. Noen bruker utgåtte ord av prinsipp, og viser ekstrem motstand mot språklige endringer. Bruker ord som annamme og obsternasig som det mest selvfølgelige her i verden, selv om det hører til språknormeringa fra 1917.

Noen mennesker påberoper seg retten til å si N-ordet, eller å kalle damer for horer, siden de ikke mener noe stygt med det. Forholder seg helt likegyldig til om de som blir omtalt ikke synes det er greit. Men for all del. Vi skal hegne om ytringsfriheten. Det er ikke forbudt å være hest-kuk, for å si det sånn. 

Det kan være mye humor i språk. Heldigvis. Vi trenger litt humor i disse dager, hvor krigene kommer nærmere og nærmere, folk valser rundt med kniv, fattigdommen øker, kloden dør av forurensning og rettsstaten ser ut til å rakne. I all elendigheta er det viktig å holde på humøret. 

Selv lar jeg meg underholde av politikere og byråkrater som i forbindelse med saksbehandling hevder at over- eller underinstansen drenerer en sak. Det er litt fornøyelig. De får bare tro at noen drenerer saken, uavhengig av om saken faktisk blir trenert eller ikke. Det er åpenbart ikke bare vi fra samiske strøk som roter litt med d og t. Og vi forstår jo hva de mener, gjør vi ikke, selv om bildet av en våt grunnmur og en gravemaskin popper opp i hodet?

Ordene midlertidig og imidlertid er fine. For ikke å snakke om imidlertidig, som noen sier. Imidlertidig er imidlertid ikke et ord. Bare et hjemmesnekra tulleord. Imidlertid betyr likevel eller ikke desto mindre. Midlertidig betyr noe som er forbigående, foreløpig og ment å gjelde for en kortere periode. 

Men hva er en kortere periode? To uker? To år? For de av oss som forholder oss til webkameraer når vi skal kjøre til hytta, er det interessant å se at et av Statens vegvesen sine webkamera i Finnmark konstant har meldingen Kamera er midlertidig ute av drift. Meldingen har i alle fall stått siden 2020, med noen få korte unntak. Kort periode hos Statens vegvesen er altså år. Riktig melding ville vært Kameraet er midlertidig i drift, de få gangene det faktisk virker. Definitivt et i-landsproblem. For all del. Og etaten gir meg jo informasjon om veien er åpen eller ikke andre steder på nettsiden. Jeg liker imidlertid å se bilde av veien. Se om det er ekstremt dårlig sikt, eller bare dårlig sikt, selv om jeg vet at forholdene kan være helt annerledes når jeg kommer dit.

Nå er ikke jeg den rette til å pirke på andres språklige feil, siden jeg har brukt begrepet overigår til jeg var bortimot femti. Eller ovrigår, for å være helt presis. Da ble jeg korrigert av en finnmarking i eksil sørpå, som var blitt gjort oppmerksom på at det ikke var noe som het overigår.

Ovrigår var et helt vanlig begrep i Brennelv da jeg var fire år. Vi snakker om dagen før i går. Samme logikk som over i morgen. Altså dagen som kommer etter i morgen. Men nei. Så feil kan man ta. Overigår finnes ikke i ordbøkene, bare i mitt personlige repertoar.

Her om dagen hørte jeg meg selv foreslå til Gemalen at vi skulle invitere mamma og dem på lutefiskmiddag en dag før jul. Gemalen så på meg. Dem? Hvem er det? Flisespikkeri, spør du meg. Dem er som kjent et pronomen. Flertall. Ubestemt. Viser til noen. For utenforstående kan det altså høres ut som mamma bor sammen med ganske mange mennesker. Mamma og dem er imidlertid bare mamma og en til. Hennes samboer. 

Mamma og dem er et helt vanlig uttrykk der jeg kommer fra, særlig blant barn. I denne sammenhengen er jeg faktisk et barn. Barnet til mamma, men ikke til dem. Kanskje bruker man (!) uttrykket i hele landet. Aner ikke, men det er litt pubertalt. Eventuelt infantilt. Stryk det som ikke passer. Jeg skal i alle fall stryke det av vokabularet, og bli litt mer konkret. Jeg skal i alle fall prøve. Sannsynligvis klarer jeg det ikke.

God lørdag!