«Å være, eller ikke være» er et av de mest kjente sitatene innen verdenslitteraturen. Shakespeare. Intet mindre. Personlig synes jeg vi kunne droppet noen av vokaler i sitatet, og skrevet det om til «Vær, eller ikke vær». Alternativt «Vær eller uvær». Eventuelt «sne eller ikke sne». «Tinesne eller vintersne». «Snefokk eller julesne». Og så videre. Alt etter hvor høy promille man har.
Jula varer helt til påske, sies det. For oss som bor nordpå er det for tida et større spørsmål hvor lenge vinteren varer, enn når vi skal avslutte jula. Vinteren har nemlig bitt seg fast. Sneen laver ned, kulingen herjer og faren for skred er overhengende – både øst og vest for Porsanger. Ja, ikke bare i Finnmark. Til og med langt ned på Helgeland er det tendens til vinter nå om dagen. Trøndelag, faktisk. «Det er kaldt dette landet, det verste er nord«, for å omskrive en annen kjent forfatter, når jeg først er i gang.
I dag leste jeg på Facebook at det er det slutt på nattbrøytinga på Nordkyn. Kanskje også andre steder her i vinterlandet, hva vet vel jeg. Uansett. Etter 30. april skal det ikke brøytes mellom klokken 23.00 og 06.00. Uansett hvordan vær- og føreforholdene måtte være. Det er bestemt. Vedtatt. For de som skal med pysjamasflyet fra Mehamn – og som faktisk ikke bor på tettstedet Mehamn, men for eksempel i Gamvik, Skjånes, Bekkarfjord, Dyfjord eller Kjøllefjord – kan det bli en interessant start på reisa. Det er nemlig mye vær der ute på Europas ytterste utpost, også om natta. Og vi har ingen garanti for at Kong Vinter legger seg i dvale, selv om brøytebilene parkerer og brøytemannskapene endelig skal få sove seg gjennom natta. Vi vet jo at Kong Vinter kan være en stri jævel, som fullstendig gir blaffen i både fylkeskommunale og statlige vedtak, og kjører sitt eget løp. Helt og holdent.
Jeg lar meg fascinere over hva som er mulig å vedta. Slutte med nattbrøyting, liksom. Litt som å vedta at longsen skal av før sankthans. Like absurd. Men misforstå meg rett: jeg skyter ikke på brøytemannskapet. De har gjort en kjempejobb gjennom vinteren. Følger kontrakten. Faktisk er det helt fantastisk at noen vil ha en sånn jobb. Jeg hadde aldri turt. Synes det er skummelt nok å kjøre kolonne.
Kanskje har bestemmelsen om ikke å brøyte på natta sin bakgrunn i at primstaven definerer 14. april som første sommerdag? Det er vel ikke usannsynlig. Jeg vil imidlertid minne om at primstaven neppe ble lagd av fylkestinget i Finnmark. Ei heller i Troms. Jeg tipper det var noen lenger sør i landet, som sto for symbolene på primstaven. Noen på Jæren, kanskje. Eidsvoll. Aner ikke. Jeg vet heller ikke hvem som inngår brøytekontrakter med lokale brøyteselskaper. Mulig det er Statens vegvesen. Mesta, kanskje. Fylkeskommunen, muligens, i alle fall for fylkesveier. Hvem det nå måtte være, har de vel sikkert gått over til mer moderne kalendre enn primstaven. Vi andre her i landet har i alle fall fornyet oss litt på feltet, de siste hundre årene. Men det er mulig jeg tar feil. En gang må jo være den første.
Det er jo faktisk ikke første gang i historien at det sner i nord, måneder etter at blåveisen har dukket opp i Bergen. Absolutt ikke. Det har vært sne på 17. mai opptil flere ganger de siste femti årene, her oppe på rettsida av polarsirkelen. Den såkalte reinkalvria, må vite. Til og med i juni kommer det noen ganger sne. Likevel tror vi at det skal være slutt på sneen straks påska er over. Lar oss lure, år etter år. Vi skifter fra vinterdekk til sommerdekk straks det kommer en varm og fin dag i april, for så å måtte bytte tilbake fordi sommerdagen bare var et blaff. Et slags naturens knyttneveslag. Practical joke, liksom.
Typisk norsk å være god, sa Gro. Personlig vil jeg si at det er typisk norsk å være tunglært. Det er som om vi har med en kollektiv hukommelsessvikt å gjøre. Sommeroptimistisk personlighetsforstyrrelse, som en psykolog muligens ville kalt det. Og greit nok at vi vanlig dødelige bommer på dekktype og får litt ekstra arbeid, eller at vi tar på oss sandaler 1. mai, fordi det var hensiktsmessig i 1972. Men at offentlige instanser tror at man kan overprøve vinteren og vedta at vinteren skal være slutt når vi kommer til en bestemt dato, det er mer betenkelig. En fattig trøst for de som skal ut på veiene – det være seg på Nordkyn eller andre steder – får være at veistikkene neppe er plukket ned, selv om nattbrøytinga er over. I alle fall ikke andre steder enn i Alta. Med veistikker er det i alle fall en teoretisk mulighet for å komme seg over riksvei 888 kommende uke. Med mindre bommen ligger nede. For så nedsnedd er vi vel ikke blitt, at vi har vedtatt ikke å bruke bom etter 1. mai? Den som lever får s(n)e.
Med ønske om en god sommer – når den en gang kommer.
Brennelvværingen 