Beklager at du føler deg krenka, men…

Man skal høre mye før ørene faller av, sies det. Jeg har fortsatt ørene i behold, så gud vet hvor grensa går for hvor mye man må høre, før de faktisk løsner. Jeg har nemlig hørt mye dumt. I likhet med de fleste andre.

Som relativt nytilsatt på en arbeidsplass måtte jeg forholde meg til en av tidenes teiteste hersketeknikker. Jeg, en mannlig kollega og vår felles leder hadde møte om ett eller annet. Samtalen gikk løst og fast før møtet startet, og de to mennene begynte å snakke om en kvinnelig kollega jeg enda ikke hadde møtt. Lederen så på meg og sa den kvinnelige kollegaen var den fineste dama som var ansatt på stedet. Hun var ute i permisjon, men jeg kunne bare glede meg til å treffe henne. Sa han. Hun var visstnok eksepsjonelt delikat, nydelig, virkelig et prakteksemplar. Han la ut, det var ikke grenser for hvor veldreid og sexy hun var. Åpenbart et syn for guder. Og ikke et ord om verken kompetanse eller holdninger. Min mannlige kollega lo godt av vår felles leder, og gjorde ingen forsøk på å stoppe han – de var med andre ord av samme ulla. Dessverre var jeg ikke god nok til å identifiserte hersketeknikker den gang, så jeg kom ikke på at det var en mulighet å gjøre noe annet enn bare å sitte der og ta i mot. Kanskje ble jeg litt krenka. Vet ikke, ordet var jo ikke oppfunnet enda. Men om jeg ble det, så var det definitivt på sin plass. I dag ville jeg sikkert bare forlatt møtet, etter å ha liret av meg noen sarkasmer om at vi fikk ta møtet senere, og at lederen frem til da fikk fortsette å drømme, han var vel neppe førstevalget til noen av damene her på kloden – uansett hvilken kroppsfasong og utseende de måtte ha.

Målet til lederen var selvfølgelig å sette meg i forlegenhet. Få meg til å føle meg liten. Dum. Inkompetent. Noen har en pervers glede av sånt. De tror man blir stor av å gjøre andre små. Jeg tror dette var en bevisst hersketeknikk. Lederen hadde behov for å degradere meg. På en eller annen måte. Dette var måten han valgte å gjøre det på. Han om det.

Det er ikke alltid dumme kommentarer, uheldig atferd og hersketeknikker springer ut av bevisste intensjoner. Noen ganger mangler vi mennesker bare fingerspitzgefühl, selvinnsikt og forståelse for hvordan vi selv virker på andre. På et jobbintervju jeg en gang var på, for eksempel, opplevde jeg å bli vippet fullstendig av pinnen, uten at jeg i øyeblikket klarte å forstå hvorfor. Ikke var det mitt første jobbintervju, og de tre som skulle intervjue meg virket å være vennlige og hyggelige mennesker. Veldig hyggelige. Imøtekommende. De satt alle på samme side av bordet. På langsiden. Digert bord, må vite. Langt. Litt som Putin sitt. En stol mellom hver av dem. Og meg som en bitteliten pusling på andre siden. Midt på langsiden. Du trenger ikke være nervøs, sa den ene. Bossen. Og hva skjedde? Joda. Jeg ble kjempenervøs, selv om den fartstida jeg hadde fra arbeidslivet burde vært tilstrekkelig til å håndtere denne situasjonen. Det ble et katastrofalt intervju.

I etterkant analyserte jeg situasjonen. Hva var det som vippet meg av pinnen? Jo. Det ene var at jeg ble gjort oppmerksom på at jeg ikke trengte å være nervøs. Akkurat det gjorde meg nervøs. Ikke det alene, men kanskje fordi jeg satt på den ene siden av et gigantisk langbord, mens de tre som intervjuet meg satt på andre siden. Litt sånn riksrett-aktig. Forhør. En fysisk plassering i rommet, altså, som ikke var heldig om de skulle få det beste ut av kandidaten. Det er ikke sikker de var seg bevisst hva dette kan gjøre med andre mennesker. Eller kanskje var det akkurat det de var? Aner ikke. Om jeg fikk jobben? Nei, jeg gjorde ikke det. Og i etterpåklokskapens lys: heldigvis.

Alle mennesker bruker hersketeknikker. Bevisst eller ubevisst. Noen gjør det mer enn andre. Med enkle knep stopper vi munnen på andre mennesker. Parkerer hverandre. Får folk til å føle seg dumme. Små. Ubetydelige. Vi latterliggjør. Overser. Nedvurderer. Det skjer overalt. I politikken. Arbeidslivet. I hverdagslivet. Parforholdet. Familien generelt.

Politiet er spesielt ivrige med hersketeknikker. Ikke det vanlige politiet, for all del, men det alternative politiet. Musikkpolitiet. Litteraturpolitiet. Språkpolitiet. Sistnevnte er særdeles opptatt av aksent. Andres aksent. Og skrivefeil. Ikke minst. Disse undergruppene av politikorpset vårt, de vet å gjøre andre små, om vi hører på feil musikk, leser feil bøker, snakker for dårlig engelsk eller bare har generelle skrivefeil (beklager om det ble litt støy nå, men det singler i glass her). Selvutnevnte eksperter, med andre ord, som ikke går av veien for å latterliggjøre sine medmennesker.

Når man blir utsatt for hersketeknikker er det ikke alltid man skjønner hva som skjer. Du kjenner at det er noe, men vet ikke helt hva. Konsekvensen er at du heller ikke får reagert fort nok. I verste fall er situasjonen over, og det passer ikke helt å ta opp det som skjedde, når tida har gått. Eventuelt er personen med hersketeknikkene forduftet lenge før du kommer på hva du skulle ha sagt.

Dagens, om ikke tidenes, mest populære hersketeknikk, nå i 2022, må være denne: Herregud, folk er så krenka!! Eventuelt: Hvor krenka er det mulig å bli?!? Brukes i tide og utide. Når noen er uenig. Uansett hvilke argumenter og kritikk du kommer med, så kan du beskyldes for å være krenka. Lettkrenka. Krenkbar. Denne hersketeknikken er uhyre effektiv, for den har flere funksjoner. Den er 1) en fin måte å dreie samtalen bort fra det som er tema, og over til andres følelser 2) uttrykk for avsenderes mangel på fornuftige argumenter, og 3) et forsøk på å fortelle mottakeren at vedkommende er liten og ikke tåler noen ting. Så hva skal du gjøre da, når du blir beskyldt for å være krenka? For det er jo alltid en beskyldning som rettes mot andre; ingen sier det om seg selv.

Jeg har bare ett råd. Si følgnede: Beklager at du føler at jeg er krenka, typisk ikke mitt problem, før du snakker videre som om ingenting har hendt. Og skulle det være litt vanskelig, siden vedkommende har litt pondus og du litt autoritetsangst, da kan du bare se for deg vedkommende naken, på en pidestall, med skrukkete hengehud og hårete legger, og alle andre allmennmenneskelige skavanker du klarer å oppdrive. Sprukne hæler. Gule tånegler. Vorter. Da skal du se at humøret og selvtillita stiger.

Lykke til!