Det viktigste i livet ruller og går – år inn og år ut. Uavhengig av pandemier og børskrakk, sultkatastrofer og terror. Ingenting kan stoppe det som virkelig betyr noe. Nei, vi snakker ikke om Jesus og jula. Langt derifra. Det finnes noe viktigere. Vi snakker nemlig om fotball. OBOS-ligaen. Eliteserien. Eller tippeligaen, som noen av oss velkvalifiserte kommentatorer fortsatt kaller serien. For ikke å snakke EM. VM. Champions League.
Uansett hva som skjer ruller fotballen. Man avlyser ikke en fotballkamp omså havet brenn. Glimt og TIL, Rosenborg og PIL. Roma og Sofia. Full fart. Overvinner alt. Helt uanfektet av hva det måtte være. Stopper aldri. Uansett ka, som vi sier i Brennelv.
I disse dager ligger Glimt an til å ta gull i eliteserien. Seier. Overlegent. Akkurat slik de gjorde i forfjor. Hvordan det var i fjor vet jeg ikke. Da var det corona og jeg hadde andre ting å tenke på. Men i år er jeg med. Sterk og klar. Langt fra off-side. Jeg har faktisk sett flere kamper denne sesongen enn på de foregående femtifire årene jeg har levd. Det sier jo sitt. Særlig siden jeg bare har sett tre kamper i perioden fra 1967 til 2020. Utenom de jeg så på Janfield da. Men det var i en annen liga.
På Janfield var det ikke kunstgress. Strengt tatt var det ikke gress i det hele tatt. På Janfield var underlaget en smule variabelt. Alt etter årstid var det sørpe, dype vanndammer, holke eller snø. Ikke rart guttan som spilte på Janfield på 70-tallet i dag behersker kunsten å gå beint uansett hva de måtte ha inntatt av promiller og prosenter.
Man kan si mye rart om Brennelvværinger, men når det kommer til fotball er vi ganske langt fremme i kåpa. Guttan på Janfield hadde sportsånd, i likhet med fotballmotstanderne fra Sandfield. Og det til tross for at de ikke hadde millioner i ukelønn. De hadde faktisk ikke ukelønn i det hele tatt, siden denne – i likhet med kunstgresset – ikke var oppfunnet. Spillerne her drev ikke med filming og sutter, slik man kan se hos enkelte overbetalte spillere nå til dags.
Guttan som spilte på Janfield var av et helt annet kaliber enn det vi så hos Brannspillerne i dag. Eller hos Romaspillerne da de spilte mot Glimt tidligere i høst. For ikke å snakke om spillerne fra Sofia. Guttan fra Roma, som tapte 6-1 mot Glimt, skal i grunnen være glad det var Glimt de spilte mot høsten 2021, og ikke guttan fra Fotballakademiet i Brennelv. Da hadde resultatet neppe blitt 6-1. Sannsynligvis 9-0. Minimum.
Men tilbake til nåtiden. 2021. Jeg har sett fire kamper i år. Fra start til slutt. Det er voksent til meg å være. Særlig tatt i betraktning at jeg størstedelen av livet har levd i den villfarelsen at jeg ikke har greie på fotball. At jeg ikke bryr meg. Så feil kan man ta. I år har jeg fått med meg Glimt mot Sofia. Glimt mot Brann. Og Glimt mot Roma. Borte og hjemme. Men absolutt ikke uavgjort. Jeg er på ballen, for å si det sånn. Lar meg rive med. Kommenterer med den største selvfølge. Med innlevelse. Faller meg helt naturlig. Virker å være født til å mene noe om fotball.
Hadde det ikke vært for at Gemalen insisterer, så hadde vi ikke trengt å ha lyd på TVen når kampene går. Det hadde vært mer enn nok med mine velkvalifiserte kommentarer og analyser. Til tross for at jeg serverer øl og potetgull, holder han fast på at vi må ha lyden på. Påstår det er tradisjon. Utakk er verdens lønn, sier nå jeg. Men det jobbes med saken, for å si det sånn.
Men apropos Glimt mot Brann i dag. Hvordan i alle dager greide Glimtspillerne å rote vekk seieren? Det er jo katastrofe. Pinlig. Det burde vært 6-0 til Glimt etter første omgang, siden Brannspillerne virket totalt handlingslammet i første omgang. De spilte faktisk på samme måte som jeg gjorde i mine siste kamper i 1978. Var knapt borti ballen, og fikk de den, så kom motspillerne og tok den etter få sekunder. Personlig hadde jeg selvinnsikt nok til å forstå at slik kan man ikke spille, så jeg la opp og skulket konsekvent gymtimene etter den tid. Brann valgte en annen taktikk enn meg. De skjerpet seg, og knallet til i andre omgang – med det resultat at kampen endte 2-2. Og nå kan alt skje! Hadde Glimt tatt seieren mot Brann, slik de faktisk burde klart, ville de vært seriemestere, uansett resultat i neste – og siste – kamp mot Mjøndalen. Nå er det åpent. Molde kan i teorien bli seriemestere. I likhet med Gemalen synes jeg det er tragisk at ikke Glimt vant kampen i dag (lygekors).
Helt uoffisielt synes jeg faktisk resultatet er strålende. Da blir det litt spenning også i neste kamp. Ikke bare en sjarmøretappe som kun de mest ihuga Glimt-supporterne gidder å se. Men det sier jeg ikke høyt her hjemme. Man tramper ikke på en som nettopp har sett laget sitt miste seieren i siste minutt.
Takk for at du leste hele teksten. Om du vil ha mer fotball, finner du en annen tekst her: Det er penger i fotball
Brennelvværingen 