Det finnes markeringsdager for det meste. Verdensdager og internasjonale dager. Vi har verdens TV-dag og verdens toalettdag. Internasjonal toleransedag og internasjonal vennskapdag. Det er dager for og det er dager imot. Mer enn hundre markeringsdager finnes det. Dager for å sette søkelys på viktige ting. Fantastisk! Tenk at det kan være sånn! At vi, nesten alle i hele verden, fokuserer på noe viktig samtidig! Herlig, spør du meg.
I dag er det verdensdagen for psykisk helse. Noen tror kanskje at dagen er forbeholdt de som går til psykolog? Eller som har en psykisk lidelse. Diagnose. Nei. Glem det. Dagen er forbeholdt oss alle. Meg og deg. Store og små. For at vi alle skal bli flinkere til å snakke om psykisk helse og uhelse. For at vi skal begrave tabuer og skam knytta til psykiske utfordringer.
Vi har nemlig alle en psykisk helse. Og absolutt alle møter psykiske utfordringer. Mange har psykiske lidelser. Og noen har psykiske sykdommer. Psykiske utfordringer er en del av hverdagen. Alle dager er ikke like. Noen ganger tåler vi mye, andre ganger lite. Noen ganger får vi oss et mentalt knyttneveslag som utfordrer oss. Andre ganger er det småting som kan gjøre hverdagen vanskelig. Ingen slipper unna psykiske utfordringer. De som tror det, har virkelig en utfordring.
Verdensdagen for psykisk helse gir oss muligheter til å øve på å kalle ting ved sitt rette navn. Kalle en spade for en spade. Enkelt og greit. Legg angsten på bordet. Depresjonen. Sorgen og elendigheta. Slutt å late som. Bare vær menneske på ekte. Og husk å bry deg. Anerkjenn andres følelser. Vær raus. Ta hverandre på alvor. Vær inkluderende. Ikke stress. Du er bra nok. Si takk. Ikke kjeft. Heller ikke i kommentarfeltene. Spør. Og for all del: dyrk gleden. Også den er vel psykisk. Til syvende og sist.
Brennelvværingen 