Min erfaring etter å ha trampet rundt her på kloden i mer enn femti år, er at det virker å være ekstrem forbindelse mellom hjernehalvdelene. Fiberlinje, sannsynligvis. Impulser fyker i rasende tempo mellom høyre og venstre hemisfære. Vi snakker både bits og byte. Kreativiteten, som styres fra høyre hjernehalvdel, og språk, rasjonalitet og logikk, som styres fra venstre, blandes sammen i skjønn forening, til et konglomerat av ord og ideer, flisespikkeri og katastrofetanker. Når reptilhjernen i tillegg kobler seg på, med hele følelsesregisteret av mer eller mindre umoden karakter, kan den synaptiske aktiviteten bli noe glødende. Ville tankesprang. Bråstopp. Nye sprang. Den røde tråden i tankerekkene – eller hoppene, om du vil, glimrer gjerne med sitt fravær Her oppstår en kreativ og kaotisk miks av ulike temaer, innskutte bisetninger og voldsomme digresjoner – gjerne samtidig.
Siden tankene i slike hjerner kan være vanskelig å tøyle, må man gjerne kompensere med et sinnrikt system av lister, lapper og notater. For spesielt interesserte finnes det utallige bøker, apper og hjelpemidler, som kan bidra til bedre organisering av uryddige hjerner.
Det er ikke alle mennesker som er utstyrt med ultrahurtig fiberlinje i hjernen. Gudskjelov. Det skulle blitt meg et salig kaos om ingen hadde ryddige hoder. Heldigvis finnes det mange mennesker som gjør seg ferdig med en tankerekke om gangen. Ett gjøremål om gangen. Det er som om disse har tankene og impulsene sine sortert i ulike poser, foreseglet med ziplås for kontrollert åpning ved behov. Eventuelt godt plassert i en kjøpmannsdisk med mange skuffer, slik at ingen tanker faller ukontrollert ut. Disse heldiggrisene holder ekstrem orden både inni og utafor hodet sitt. Noen av dem kan nok skilte med både 3, 4 og 5G på gode dager, men generelt holder de tanketempoet på et nivå som gir dem muligheter til å fullføre prosjektene sine – ett om gangen, inntil de er ferdige og kan starte på neste. De lever godt med sin ISDN-linje. Skaper orden og harmoni rundt seg. Er lette å leve med. Ryddige folk, altså. Trenger ikke en eneste post-it lapp for å håndtere jobb eller hverdagsliv. Heldige dem.
Hos noen av oss går netthastigheten i hjernen noe ned i ferien. Det går rett og slett litt saktere. Vi surrer rundt i bobla. Spiser når vi er sulten. Sover når vi er trøtt. Danser når vi danser. Synger når vi synger. Det gode liv, altså. Hvilepulsen er påtrengende. Vi aner fred og ingen fare. Det er nesten for godt til å være sant. Og det er det jo.
For ka? Joda. Helt ut av det store intet. Når du minst venter det. Midt i ferien. En e-post fra et firma jeg aldri før har hørt om. Med følgende beskjed: «Takk for din bestilling. Vedlagt ligger din ordrebekreftelse og vilkår for bruk av tjenestene. Håper du blir fornøyd…». Og ikke nok med det. Neida. «…alle som har meldt seg på får 14 dagers betenkningstid».
Meldt seg på?? Betenkningstid? Jeg har da aldeles ikke meldt meg på noe som helst. Selvfølgelig ikke. Det sier seg selv. Jeg har ferie. Og ikke nok med det. Jeg har vært på hytta i ukevis, og der glimrer nettdekninga med sitt fravær. Ingen 4G. Ikke mobildekning. Tenk det, du. I tjuetjueen. I verdens rikeste land. Men bevares. Fem kilometer unna er det dekning nok til alle, så problemet er ikke større enn at jeg kjører de nevnte kilometerne og sjekker e-post, snap, facebook, yr og nrk, sånn et par ganger i uka. Parkerer rett foran det gamle fergeleiet i Kifjord, hvor nettet funker, og tar kanskje en telefon eller to i samme slengen. Utover det er jeg befriende digitalt utilgjengelig under oppholdet. Så nei, jeg har ikke brukt mine verdifulle minutter ved fergeleiet til å melde meg på noe som helst. Takk som byr, men nei takk.
Og sånn ble fiberlinja i hjernen aktivert igjen. For det var ikke bare en enkelt e-post som måtte til for å avverge «påmeldingen». Neida. Selgerne fra Alt-i-box må åpenbart ha provisjon. Men om de eller andre har lyst til å sikre stabil mobildekning i området sier jeg bare: Willkommen! And bienvenue! Welcome! Sånn med tanke på at de fleste ulykker skjer i heimen – som jo hytta i perioder er – hadde det kjentes litt tryggere om mobildekninga var stabil. Falsk trygghet, kanskje, men falsk trygghet er bedre enn ingen trygghet. Fem kilometer kan være i overkant langt når man har et pågående hjerteinfarkt eller brann på gang. Men bevares. Det går jo som regel bra.
Og sånn kan det gå når en person med fiberlinje i hjernen skal skrive en tekst om tankekjør, impulskontroll og huskelister. Da blir det plutselig knuter på den røde tråden, og det handler om manglende mobildekning og internettleverandører som tar seg til rette. Imponerende om du hang med helt hit. Takk for seg og takk til deg 🙂
Brennelvværingen 