Jeg tror jeg er syk. Kjenner at noe er feil. Det skurrer. Jeg strutter nemlig av overskudd. Og rastløshet. Høyst uvanlig. Symptomene kom nøyaktig en uke etter at jeg og gemalen hadde fylt boden til randen med toalettpapir og joikakaker. Uten forvarsel var vårt kombinerte kjøle- og fryseskap tømt. Alle matvarene fra kjøleskapet sto på kjøkkenbenken, frysevarene befant seg i en pappeske ut på altanen – i kulda. Nesten før jeg hadde snudd meg var det rent inni skapet, oppå skapet, på gulvet under skapet. Og øyeblikket etter var sokkelen under kjøkkenbenken vasket, det samme var skapdørene på kjøkkenet, gulvet. Ja, til og med matta. Og da maten var lagt på plass i henholdsvis kjøl og frys, var jeg ikke i nærheten av sliten. Ikke litt.
Mangel på slitenhet er ett av symptomene på brakkesyke. Dette gjelder særlig for de av oss som ikke har små barn som klatrer på veggene etter dager uten tilgang på skole og barnehage. For småbarnsforeldre er muligens irritasjon et mer påtrengende symptom enn mangel på slitenhet. Også kreativitet er et hyppig registrert symptom. Det er nok det som gjør at verdensveven flommer over av kreative sanger av ymse slag – om nettopp det å være brakkesyk.
Brakkesyke er en tilstand som oppstår hos mennesker som er pålagt å holde seg inne på et lite område over en lengre periode, uten særlig omgang med andre mennesker og uten mulighet for å delta i sine vanlige aktiviteter. Heldigvis er brakkesyke ganske ufarlig for de fleste av oss – i alle fall å lang sikt. Og i alle fall sammenlignet med viruset som er årsaken til den sosiale begrensningen.
Brakkesyke er lett å identifisere. Diagnostisere. Symptomene viser seg gjerne som en følelse av klaustrofobi, ekstrem irritasjon og rastløshet. I den mest kritiske fasen kan livet fortone seg som en tilværelse med formålsløs venting, og behovet for å korrigere eller oppdra andre blir svært påtrengende. Når sykdommen står på som verst forsvinner selvinnsikten fullstendig, og den syke kan bli en prøvelse for omgivelsene. Dette er svært tydelig på nett om dagen, eksempelvis på oppslagstavla i Alta på facebook. Med caps lock på angriper man naboene, omtaler andre som voldtektsforbrytere, informerer hverandre om gode tiltak for å unngå løshundproblematikk, og beskylder hverandre for å spre panikk. Og ikke minst: drøfter opp og i mente hvilken ku som eventuelt har glemt at den en gang selv var kalv.
Det beste middelet mot brakkesyke er aktivitet. Lediggang er som kjent rota til alt ondt. Finn på noe. Vær kreativ. Aktivitet hjelper folk til å fokusere på noe annet enn sine egne tanker. Løs kryssord. Hør lydbok. Vask. Klipp nesehår. Spis. Dette er definitivt ikke det øyeblikket i historien hvor du skal bedrive rigid håndtering av kaloriregnskapet. Litt ekstra snop er absolutt på sin plass. Strikk. Spikk. Surf. Gjør hva som helst. Når – og hvis – vi kommer helskinna ut av dette, har i alle fall mange av oss rent hus og system i sysakene. Bortsett fra altaværingene, da. De sitter vel fortsatt fast i tastaturet og roper til nabokua at kalven er løs. Med caps lock på.
Med ønske om gode dager i de tusen hjem – mens vi venter på bedre tider.
*****
Om du likte teksten: trykk gjerne på delingsknappen lenger ned her 🙂
For øvrig har jeg et godt forhold til altaværingene. Det kan du lese om i teksten Typisk norsk å være god.
Brennelvværingen 