Så er det kvinnedag igjen. Da kommer også debatten om kvinnedagen har utspilt sin rolle. Det er tre på gaten. Fem på gaten. Det er leserinnlegg. Facebookstatuser. Radiodebatter. Noen er for. Andre er mot. Noen mener kvinnedagen er overflødig. De begrunner det med at de synes kvinner og menn er likestilt. Noen gir til og med uttrykk for at de mener at likestillingen er gått for langt, hva de nå måtte mene med det. Dem om det.
På Wikipedia kan en lese at kvinnedagen første gang ble markert i Norge i 1915. Siden den gang har oppslutningen om dagen variert. Noen år er det stor oppslutning, andre ganger lav. I 2014 var det rekordhøy oppslutning på grunn av motstand mot regjeringens planer om å la leger få reservasjonsrett i abortspørsmål. Temaet var åpenbart noe som trakk folk ut av stuene. Også i 2019 var det høy oppslutning. Også da var selvbestemt abort tema. At noen vil rokke ved retten til fri abort tilsier at ingen kamp er vunnet for alltid. Vi må bare fortsette å kjempe. Aldri hvile. Det er nok å kjempe for. Abort er bare ett eksempel. Vold mot kvinner et annet. Kjønnslemlestelse et tredje.
Minst 200 millioner kvinner som lever i dag har vært utsatt for omskjæring. To hundre millioner. De har fått underlivet maltraktert med kniv. Barberblad. Uten bedøvelse. Også norske jenter utsettes for det. Tas med til foreldrenes hjemland for å følge tradisjonen. Vi snakker tortur. Terror. En tradisjon som ikke bare er smertefull der og da, men som har konsekvenser for resten av voksenlivet. Smerter under menstruasjonen. Samleie. Fødsel. Ville smerter. Vi må snakke om det. Fortsette å kjempe mot det. I Norge og i verden. Både på kvinnedagen og resten av året.
Det er mange problemer å ta tak i. Det er mye som er ugreit. Jenter blir tafset på. Trakassert. På jobb. På utesteder. I militæret. I politikken. På skolen. Alt for mange jenter og damer har vært utsatt for overgrep. I barndommen. I ungdommen. Som voksen. Har opplevd å bli voldtatt. Fingerpult mens de sov. Opplevd stumpet-av-i-fylla voldtekt. Blitt voldtatt av kjæresten sin. Av eks-kjæresten. Kompisen. Du kjenner faktisk noen av disse damene. Også om du ikke tror det. De er nemlig overalt. I alle aldre. De snakker bare ikke høyt om det. Forteller det ikke. Skammer de seg? Fordi de ikke klarte å passe på seg selv. Ikke klarte å gjøre motstand. Ikke ropte. Skrek.
Overgriperne har ikke vett til å skamme seg. Noen av dem er opptatt av å filme. Og etterpå med å spre filmen. De snakker høyt om det. Det de gjorde. Viser det frem. Kanskje er de stolte av det de gjorde? Aner ikke. Jeg forstår det ikke. Spør noen som vet.
Jeg tror vi trenger kvinnedagen. Vi trenger å sette søkelys på volden. På overgrepene. Den evige abortstriden. Så lenge kvinner ikke kan være trygge må vi ha en kvinnedag. For å minne oss alle om at kvinner ikke er trygge. Vi må få jentene til å snakke om overgrep. Om vold. Få dem til å si det høyt. Navngi overgripere. Si det til alle. Uansett om folk vil høre det eller ikke. Det vi ikke snakker om finnes ikke. Så si det! Høyt. Gjør det på kvinnedagen. Og på alle andre dager.
Så må vi – opp i all elendigheta – huske at ikke alle menn er overgripere. De er ikke det. Det er mange fine menn. Veldig mange. Med gode holdninger. Flotte fyrer. Menn med stor M. Disse skal ikke holdes ansvarlig for andre menns overgrep mot kvinner. Men kanskje kan de fine mennene hjelpe oss? Siden overgriperne ikke hører på oss. Ikke hører på politikere. På kunstnere. På politiet. Overgriperne har ikke respekt for kvinner. De ser ned på oss. Da er det fint om de fine fyrene sier fra – tydelig – til de andre gutta at de nå må slutte å voldta. Slutte å trakassere. De fine mennene er gode forbilder for sine sønner. For andre menn. Vi trenger dere. På forhånd takk, alle fine menn.
Og forresten: Gratulerer med dagen, damer.
*******
NB: Også små gutter, unge menn og voksne menn blir utsatt for overgrep og vold. Vi må snakke om det og. Det er heller ikke greit. Men siden det er kvinnedagen i dag har jeg unnlatt det i teksten. Det betyr ikke at overgrep og vold mot gutter og menn er mindre viktig. Jeg heier på alle dere gutter og menn som har opplevd overgrep. En vakker dag skal jeg skrive en tekst om det og.
Brennelvværingen 