For noen av oss som vandrer rundt på kloden finnes det lite som er større enn gleden ved å stå opp på tampen av natta – bare for å leve. Sånn i femtida er perfekt. Før fuglene har fått unna morrabæsjen. Enda større er gleden om det er en fridag – da ligger det et hav av tid ledig til prosjekt Livet. Nydelig. Aldeles nydelig.
Det handler om å leve. Rett frem. Så fort som man vil. Så godt som man kan. Prioritere det man synes er viktig. Noen prioriterer søvn. Jeg forstår dem godt. Det er helt fantastisk godt å sove. Særlig etter at klokka har ringt. Andre nedprioriterer søvn. Vil gjøre andre ting. Jeg er en av dem. Bare elsker livet på tampen av natta. Særlig i mørketida. Litt stearinlys. Fyr i ovnen. NRK Klassisk. Te. Tekst. Alenetid. Ro.
Det handler om boblende livsglede. Glede over å ha tilstrekkelig med tid til alle prosjektene. Til å skrive mer eller mindre meningsløse tekster. Til å lese bøker skrevet av andre mennesker som kanskje også har stått opp absurd tidlig. Til å ta en mastergrad eller tre. Tid til å la sansene ta inn verden på en rolig måte før de andre menneskene på kloden våkner. Tid til å nyte. Flyte. Yte.
Det betyr neppe at folk som prioriterer søvn mellom fem og syv om morgenen har mindre livsglede. Jeg tipper de tar ut gleden på andre tider av døgnet. Det ligger ikke for alle å stå opp tidlig. Heldigvis kan man gjøre som man vil. Fritt menneske i fritt land, og alt det der. Man kan prioritere som man vil. Helt opp til hver enkelt. Heldigvis.
Men noen bør faktisk sove. De morgengretne, for eksempel. Ikke det at alle som vil sove litt lenger om morgenen er morgengretne. Nei, bevares. Misforstå meg rett. Men noen er det. Morgengretne, altså. Grinete når de står opp. Og en liten time av dagen, før de klare for livet. Og sosialiseringen. Andre er morgengretne lenge. Enkelte er det hele dagen. Forblir gretne. Går fra mannevond til verre. Disse bør sove lenge. Ekstremt lenge. Kanskje bør de ikke stå opp i det hele tatt. Bør forbli under dyna. De som plager andre med sin eksistens. Energivampyrene. Gledesdreperne. Trumph. Men det var en digresjon som bare snek seg inn i teksten. Beklager. Min feil.
Men opp klokka fem. Frivillig. Med glede. Unormalt, tenker du? Tja. Kanskje. Kommer an på definisjonen av normalt. Hvis normalitet er synonymt med det majoriteten gjør, så ja. Da er det unormalt. Tror jeg. For at noe skal defineres som normalt, ligger det som premiss at det finnes noe som ikke er normalt. Noe unormalt. Sånt prøver filosofer, lingvister og psykologer å finne ut av. Jobber med å definere normalitet. De har holdt på med det i årtier. Århundrer. Årtusener, kanskje. Millioner, for alt hva jeg vet. Siden tidenes morgen.
Vi mennesker har en absurd tendens til å kategorisere. Definere. Rydde. Derav tendensen til å gruppere mennesker i kategorien normal eller unormal. Definisjonen av normalitet kan heldigvis ses på som en språklig konstruksjon, så her ligger det muligheter. Muligheter for å fylle begrepet med eget innhold. Muligheter til ikke å forholde seg til problemet. Mulighet til å tenke at mangfold er svaret. Forskjellighet. At det er mange måter å være menneske på. Så uansett normal eller ikke: nyt dagen og livsgleden. Uansett når du står opp. Du er god nok. Akkurat som du er. Uansett når du står opp. Fritt menneske i fritt land: bare nyt dagen og livet.