Vi skal ikkje sova bort sumarnatta

Nå er vi der igjen. Vi er kommet til tida for begrenset mengde med dagslys. Lengst nord i landet står mørketida for døra, og sola skal holde seg under horisonten i et par måneder. Heldigvis går det opp i opp i løpet av et år, for om sommeren er sola like lenge over horisonten som den nå skal være under. For mange mennesker medfører mørketida økt søvnbehov, energiløshet og sakte fart. Motsatsen om sommeren er voldsom energi, redusert søvnbehov og høyt aktivitetsnivå.

Det er store individuelle forskjeller når det kommer til håndtering av mørketid. Noen lar seg overhodet ikke affisere av sesongsvingningene; de holder døgnrytmen konstant gjennom hele året. Andre drar seg gjennom mørketida og drømmer om å kunne danse under en evig skinnende midnattssol.

Uansett døgnrytme er det viktig å få nok søvn. Det er nemlig ikke bra å sove for lite. I ytterste konsekvens kan for lite søvn gi oss hormonell ubalanse, redusert kognitiv yteevne og sykdom av ymse slag (se her)

Men bevares, å sove alt for mye er heller ikke bra. For mye søvn sies nemlig å doble risikoen for alvorlig hjertesykdom (se her). Ja, det kan attpåtil forårsake overdødelighet, hva nå det måtte bety. Alle skal dø, men de som sover for mye skal muligens dø litt mer enn andre. Forstå det den som kan.

Apropos for mye søvn så bør man passe seg for sovesykeparasitten. Sovesyke forårsakes av bitt fra tse-tse-fluen og rammer flere tusen mennesker i året. Sykdommen er utbredt i tropisk del av Afrika, og er – uten behandling – alltid dødelig. Jeg husker jeg leste om det i Donald Duck-perioden min. Altså på 70-tallet. Hver bidige tirsdag kastet jeg meg over Donald Duck. Lesetrening og enkel kunnskapstilegnelse gikk hånd i hånd. Ikke én uke hoppet jeg over ukas høydepunkt. Kunnskapen jeg tilegnet meg om sovesyke og tse-tse-flue har jeg ikke hatt voldsomt mye bruk for, det skal jeg være den første til å innrømme. Men sist sommer, en natt jeg ikke fikk sove, tok assosiasjonene og fantasien overhånd, og jeg beskyldte flua på soverommet for å være inntrenger fra tropisk del av Afrika. Da blir livets teaterscene slik:

I rollene: Kvinne med manglende impulskontroll og mann med irriterende godt sovehjerte.

Du Lars?
(…)
Ingen respons. Jeg prøvde en gang til:
Lars?
Fortsatt ingen respons. Han pustet jevnt.
Du? Jeg tok på skuldra hans.
Det kom noen uforståelige lyder. Han snudde seg og rullet seg godt inn i dyna. Jeg tror han ville sove. Jeg så på ryggen hans. Hørte en flue som surret. Så den lande på taklista. Midnattsola skinte inn gjennom gardinfrie vinduer. Jeg liker at lyset får flomme fritt når det først er her. Til tross for at det var natt var det fullt av liv utenfor. Fuglene kvitret. Humlene summet. Gjøken gol. Sommer i Finnmark er bare nydelig. Balsam for sjela.

Mens jeg lå der tenkte jeg på hvor heldig jeg var som kunne få med meg alle disse sanseinntrykkene midt på natta. Jeg hadde lyst til å snakke med gemalen om det. Klokka var tre. Og han ville bare sove. Jeg tenkte på hvor uheldig han er som har så begrenset med sanseerfaringer nattestid. Forresten litt rart at han er så trøtt når det er sommer; kanskje han har større søvnbehov enn meg? Jeg bestemte meg for ikke å vekke han. Unnet han all den skjønnhetssøvnen han kunne få.

Selv har jeg begrenset bruk for søvn, i alle fall om sommeren. Da sover jeg mest fordi det sies å være bra for vettet. Mange ganger blir jeg imidlertid liggende å tenke på løst og fast heller enn å sove. Gemalen sier det er mest løst, det jeg tenker. Lite fast. Han sier jeg må slå av spekulatoren om natta. Som om det finnes en avknapp.

Og nå lå jeg altså der i sommernatta og filosoferte over det gode sovehjertet hans. Brått slo en tanke ned i meg: Kunne det være noe med den flua? Det var jo litt rart at han var så hinsides bortreist når sola skinte inn i rommet? Kanskje var flua som vandret rundt i taket en tse-tse-flue som hadde flydd hele den lange veien fra tropisk del av Afrika og helt til Lakselv? Kanskje ikke særlig sannsynlig, men det skjer jo så mye rart. Og hvorfor skulle ikke en tse-tse-flue klare å fly rundt halve kloden når gjøken klarer det?

Det var tid for å ta affære; jeg måtte rett og slett ta livet av flua og hindre at den gikk til angrep også på meg. Først avlivning, så opphenging av myggnett. Eller fluenett. Tse-tse-fluenett. Jeg spratt ut av senga og snek meg ut av rommet – jeg syntes selv jeg var både stille og hensynsfull der jeg snek meg avgårde for ikke å vekke gemalen. Jeg vet jo hvor irritert jeg selv kan bli om jeg blir vekket når jeg endelig har sovnet.

Ute på boden, på jakt etter hammer, spiker og gardintrapp, konstaterte jeg at det ikke lenger var så enkelt å finne riktig type spiker. Da gemalen flyttet inn annekterte han både bod og verktøykasse, og siden den gang har jeg ikke hatt særlig kontroll på verktøyet.  Før han kom hadde jeg bare to størrelser på spikrene – store og små. Enkelt og greit. Men nå er det pappeske på pappeske med allverdens varianter, og for folk med beslutningsvegring er det nesten umulig å klare å ta et helt enkelt valg når det kommer til opphengningssremedier. Det som før bare kunne benevnes spiker krever nå en begrepsforståelse av en annen verden for å kunne omtales presist. Vi snakker spiker og skruer, firtoms og totoms, stifter og bolter, galvanisert og glasert, stolpespyd og dykkert. You name it. Nesten så man må ha videreutdanning i lingvistikk for å føre en enkel samtale med sin egen ektefelle.

Vel. Jeg fikk med meg en neve spiker av størrelse XXL, gardintrapp og hammer. På vei mot soverommet rasket jeg med meg fluesmekkeren og en rød julegardin. Gardinen skulle fungere som myggnett. Strekkes stramt over vinduet og spikres på plass. Her skulle det jammen ikke flere afrikanske fluer inn og bidra til mer sovesyke, verken hos meg eller gemalen. Jeg kjempet meg inn gjennom soveromsdøra. Konstaterte at gemalen fortsatt sov.

Halvveis oppe i gardintrappa gjorde jeg meg klar til første hammerslag. Holdt gardin og spiker med venstre hånd, hammeren i høyre. Planen var klar: Jeg skulle begrense antall slag så gemalen ikke våknet. Bare slå hardt, fort og effektivt – og ferdig med det. Jeg siktet. Slo. Med full kraft. Velrettet slag. Jeg hadde knapt truffet spikeren før gemalen spratt opp i sittende stilling i en sinnsyk fart. Det skjedde så fort at man skulle tro det var montert katapultsete under han, muligens seriekoblet til hammeren. Helt utrolig. Fysikkens lover er åpenbart uransakelige. Her var det noe uoverensstemmelse mellom fart og tid og sånt som jeg lærte om i fysikken en gang. Det kom lyd ut av gemalen.

Ka i helsikke e det du styrer med?

Han virket våken. Snakket høyt og tydelig. Overraskende klar stemme til å ha bevegd seg direkte fra søvnfase 4 til våken tilstand på millisekunder. Jeg skvatt skikkelig. Det var nesten så jeg falt ned av gardintrappa. Ble irritert. Sånn kan han jo ikke holde på. Skremme folk som står i full konsentrasjon og jobber. Det kan jo være direkte farlig. 

Gud hjelpe meg som du roper! Du skremmer jo vannet av meg! Skjerp deg!

Jeg ropte til han. Han så på meg. Jeg tok meg sammen. Noen må bare være klokest i en sånn situasjon. Jeg bestemte meg for at det skulle være meg. Så jeg beholdt roen. Bestemte meg på ikke å starte noen diskusjon midt på natta.

Jeg skal bare henge opp julegardinen, så det ikke kommer flere tse-tse-fluer inn her, sa jeg med imponerende selvkontroll.

Hæ?

Tse-tse-fluer. De har opphav i tropisk del av Afrika, og smitter oss mennesker med sovesyke – en veldig alvorlig sykdom. Jeg tror du har fått det, for du var helt bortreist. Men nå er du nok blitt frisk, siden du er så våken. Vil du ha kaffe, kanskje? Eller hjelpe meg å henge opp gardinen? Eller kanskje vi bare skal sitte å prate litt? Nyte midnattssola.

Jeg snakket på inn- og utpust, glad for endelig å ha fått selskap. Gemalen brummet litt før han snudde ryggen til meg og sovnet i løpet av få sekunder. Jeg er ikke dummere enn at jeg tok et hint og la fra meg hammeren. Jeg skjønte det var dårlig stemning. Best å legge seg. Jeg blåste støvet av det gamle mottoet Enten går det bra eller så går det over, mens jeg ventet på at tse-tse-flua skulle bite meg og sende meg inn i dyp søvn. Neste gang bruker jeg gaffa.