Ferien i Tornedalen er historie for denne gang. Vi har forlatt. Bilen er full av Ikea-effekter. Vi tok etappen hjem til Lakselv i et strekk. Femti mil. Det var ingen vei utenom. Gårdagens skitur hadde satt musklene i vranglås, og jeg måtte rett og slett løftes inn og ut av bilen. Da var det minst styr bare å holde seg bak rattet og sitte i ro hele veien fra Pello til Lakselv.
Jeg liker bilkjøring. Bilkjøring og terapi er to sider av samme sak. Det er også bilkjøring og kos. Familiehygge. Det gir tid til sysler man ellers ikke tar seg tid til. Lange samtaler. Blir kvalitetstid av sånt. Med lave skuldre blir det god kommunikasjon. Harmoni. Rausheten brer seg. Rett og slett tid til hygge. Quiz, for eksempel. Sjokolade og marsipan. Pepsi Max. Man må bare gripe anledninga når tidsklemma slipper taket.
Vi valgte å bruke siste etappe gjennom Tornedalen til å utfordre intellektet. Mitt intellekt. Siden jeg har ti studiepoeng mer enn gemalen er det jeg som får de hardeste nøttene. De som krever litt ekstra tankevirksomhet. Kognitive utfordringer på ekspertnivå. Oppgaver ala Geografi for de små, Lett mix eller Livet i Andeby er øremerket meg. Plankekjøring ala krig og fred og kjærlighet og sånn overlater vi til gemalen. Siden jeg var sjåfør var det han som tok seg av utspørringa.
Jeg fikk spørsmål om hva navnet på den britiske nasjonalsangen er? Enkelt. Lett som en plett. Følte meg flink. Kompetent. Så kom neste spørsmål.
- Og hvilket britisk band ga i 1977 ut en sang med samme tittel?
- Beatles.
- Nei, det er feil.
- Nope. Det var Beatles.
- Sissel! Skjerp deg. Beatles var oppløst for lenge siden i 1977.
- Nei, der tar du feil. Jeg så dem live på Valle Hovin i 1988.
- Ja vel??
Gemalen så på meg med store øyne. Han lo overbærende. Ristet på hodet.
- Du tror ikke på meg? Du må ikke være så sta. Når jeg sier jeg har hørt Beatles live er det selvfølgelig sant.
Det ble stille i bilen. Kjente jeg ble litt irritert. Jeg vet jo hva jeg snakker om. Jeg var jo der i egen person. Gemalen la hodet bakover. Lukket øynene. Var nok imponert over kunnskapsnivået mitt. Kanskje jeg burde ringe Viggo Valle og be om å bli headhuntet til Påskelabyrinten? Tror jeg kunne vunnet hele greia. Lurer på hva premien er? Reisesjekker, kanskje? Hadde jeg vunnet skulle jeg tatt gemalen med til Pajala eller Torneå. Eventuelt Jokk Mokk. Jeg drømte meg bort. Badstue og mygg. Eventuelt badstue og isfiske. Gemalen rev meg ut av dagdrømmen.
- Si litt om den konserten, Sissel. Beatleskonserten.
Jeg fortalte med glød. Husket det som det var i går. Flyturen til og fra. De fine låtene. Another Brick in the Wall. Nynnet litt. Var stort for en ungjente fra Brennelv å oppleve det. Da jeg beskrev lyseffektene og andre stunt som ble gjort under konserten, spurte gemalen om jeg var helt sikker på at det var Beatles jeg hadde hørt. Jeg så på han.
- Selvfølgelig. Hukommelsen min har det aldri vært noe i veien med. Det sier du jo stadig selv.
- Jo, du har jo normalt hukommelse som en elefant, men ærlig talt høres det mer ut som det var Pink Floyd du var på. De spilte jo på Valle Hovin i åttiåtte.
- JA! JA! Selvfølgelig! Du sier noe. Det var selvfølgelig Pink Floyd. Sa jeg ikke det? Jo, det var det jeg sa? Uansett, det er nesten det samme. Beatles og Pink Floyd. Samme ulla. Men da får jeg rett da? Blir ti av ti!
Gemalen slapp ut en oppgitt latter. Nei, du får ikke poeng på det spørsmålet. Glem det. Gav meg bare fire av ti. Kjip på poengene, det skal han ha. Han avsluttet med å belære meg om Beatles; at de var oppløst allerede i 1970. Det hadde han plutselig googlet seg frem til. Google! Man googler jo ikke når det er quiz! Da skal man resonnere. Tenke høyt. Ikke bare sitte passiv med en eller annen device. Selv jeg hadde jo kunnet finne frem til at Beatles var oppløst om jeg hadde anledning til å google. Nei, takke meg til; jeg ringer NrK. Viggo Valle neste.
God påske!
Brennelvværingen 