Ved middagsbordet nylig kom gemalen til å nevne sin grandtante Anna. Jeg hadde knapt hørt om henne, lillesøstra til gemalens farfar, men ble ikke spesielt overrasket over at han hadde ei tante Anna. Hvem har ikke det? Navnet Anna tronet tross alt øverst på topp-ti lista over populære jentenavn i år 1900, og populariteten holdt seg frem til 1935. Jeg har selv ei tante Anna. For øvrig ei tante som må være Norges sprekeste tante, alderen tatt i betraktning. I nabolaget mitt i barndommen var Anna et vanlig navn. Sånn på 70-tallet. Vi hadde Anna Kristine, Anna Sofie, Mattis-Anna og Anton sin Anna. For ikke å glemme Anna til Aimar. Sistnevnte må ha vært verdens snilleste menneske. Anna-navnets popularitet avtok etterhvert, men tok seg opp igjen rundt 1995.
I 2015 var det Emma og William som var de mest populære navnene. Det skifter fra år til år, og jeg lurer på hva det er som gjør at vi velger de navna vi velger til barna våre? Hvorfor velger vi for eksempel de mest populære navnene? Det er jo ingen klare fordeler med å hete det samme som resten av bygda? Fire i samme klasse med samme navn, hva er fordelen med det?
Selv var jeg ganske alene om å hete Sissel da jeg gikk på Lakselv barneskole en gang i fjern fortid. Ingen andre i klassen het Sissel. Jeg vet ikke om noen andre som het det på hele skolen. Jeg visste om noen få voksne som het Sissel da jeg var barn, men ingen i nær omgangskrets. Gjennom livet har jeg møtt ei og anna Sissel, og det er alltid hyggelig å møte en navnesøster. Men det er ikke dagligdags. Sissel er definitivt ikke på noen topp-ti liste over populære jentenavn. Det har aldri vært det. Navnet hadde sin storhetstid sist på 1950-tallet, om man nå kan kalle det storhetstid. Siden har det gått nedover.
Selv om Sissel ikke er et spesielt utbredt navn eller et spesielt kult navn, så har jeg ikke hatt de helt store kompleksene for navnet. Det var bare så fordømt alminnelig. Ikke visste jeg som barn at Sissel var et helt perfekt navn for meg, at jeg faktisk skulle komme til å kle navnet mitt. Det passer som hånd i hanske, for å si det forsiktig. Jeg er jo alminnelig; sånn skikkelig Norsk Standard-menneske. Legger meg tidlig, sosialt tilbakeholden, åttetilfire jobb, ordinær bil. Helt vanlig. Akkurat som navnet. I tillegg betyr navnet mitt Blind. Og det må da være et høyst passende navn for en ganske så nærsynt og presbyop synspedagog med lett forhøyet øyetrykk? Det slår i alle fall godt an som internhumor i synspedagogkretser.
Før jeg begynte på skolen ville jeg hete Katinka. Jeg lot som det var mellomnavnet mitt. Sissel Katinka Movik. Tror jeg var inspirert av ei lita dame i et lite hus et par-tre kilometer unna. Hun het Katinka. Jeg var der med mamma en gang. Det var god atmosfære i huset. Jeg husker i grunnen gangen best; dama husker jeg knapt, utover at hun var lita. Med et vidunderlig navn, etter mitt syn. Etter at jeg begynte på skolen ble Katinkanavnet skjøvet ut av bevisstheten. Jeg syntes ikke det var spesielt tøft lenger. Dessuten var jeg blitt så stor at jeg innerst inne forsto at ingen trodde på meg når jeg sa at jeg hadde dobbeltnavn.
Til tross for at mamma har dobbeltnavn og pappa har trippelnavn fikk alle vi tre ungene enkeltnavn. Litt rart siden dobbeltnavn er utbredt i Nord-Norge. Årsaken til at mange flere her nord har dobbeltnavn enn lenger sør i landet skal visstnok være at vi har større navneglede enn sør i Norge (se her), hvordan man nå definerer navneglede. Kanskje så ikke mine foreldre nytten av sine mellomnavn, og tenkte det var overflødig med fler enn ett navn, hvem vet. Slikt tenkte åpenbart ikke foreldrene til Mirjam Dorthea Ingeborg Petra Dagmar Berg fra Bønes i Hordaland. Hun ble født på slutten av 1900-tallet, og må ha hatt særdeles navneglade foreldre. Hun har i alle fall norgesrekorden i antall navn.
Så hvorfor jeg ble hetende akkurat Sissel vet jeg ikke. Jeg er neppe oppkalt etter noen; vi har ikke så sterke tradisjoner for oppkalling i min familie. I beste fall må det ha vært Sidsel Sidserk som var inspirasjonen. Jeg har boka om henne; jeg fikk den av mamma for noen få år siden, da hun begynte å rydde i bokhyllene sine. Kanskje var Sissel bare et tilfeldig navn som spratt opp i mine foreldres bevissthet? Jeg har i grunnen aldri lurt på det, det bare dukket opp nå. Men kanskje var det ikke helt tilfeldig? Det å velge navn på S er faktisk veldig utbredt. Valg av navn på S er på andreplass, etter navn på A, som troner øverst. Riktignok var dette riktig i 2011, men likevel.
Selv om vi ikke har så sterke tradisjoner for oppkalling i familien min, så har det forekommet. Min gammelonkel Levi Læstadius Akselsen må åpenbart ha vært oppkalt etter sin fjerne slektning Lars Levi Læstadius. Noe annet virker søkt, siden Levis far, Edvard Johan Svane Axelsen, som for øvrig var min oldefar, var den som brakte læstadianismen til Nordkyn. Han kom til Brenngam i 1876, 24 år gammel, og begynte som bonde og fisker. Han hadde reist med egen båt fra Evenes. Det må ha vært litt av en tur over Lopphavet og langs Finnmarkskysten østover mot Nordkyn. Oldefar skal ha vært sterkt grepet av læstadianismen før han kom til Finnmark, og han startet forkynnelsen umiddelbart. Søndag etter søndag trakk han fulle hus; han forsømte seg visstnok aldri. Det til tross for at han og kona Elen Petrikke fikk 12 barn, noe som sier meg at de nok hadde mer enn nok å ta seg til, også på søndager. Hva angår de 12 barna, så døde tre av dem av skarlagensfeber i 1886. Innenfor et tidsrom på 10 dager mistet de tre barn, på henholdsvis 8, 5 og 1 år. Det må ha vært en ubeskrivelig sorg. Selv om man har mange barn har man neppe noen å miste.
Men tilbake til gleden. Om det finnes noe VM i navneglede så tror jeg Myre i Vesterålen ville stukket av med seieren. Her har de Norgesrekord i bruk av engelske navn, og de utmerker seg også med bruk av dobbeltnavn. Bakgrunnen skal ha vært at Myreværingene ble sterkt påvirket av amerikanske TV-serier på 70- og 80-tallet, og at man i stor grad valgte navn fra skuespillerne i disse seriene. Her var navn som Arnt Richard, Cliff Teddy, Ted Martin og Barry Martin. Så spesiell er navnevalgene på Myre at det også er lagd en egen Myrenavngenerator, som du finner her . Generatoren slår fast at mitt Myrenavn ville vært Kitt Karla. Hva ville du hett om du var født på Myre?
———
Min slektslinje mot Lars Levi Læstadius:
Sissel → Kristian Peter Henry Movik your father → Edvard Johan Akselsen Movik his father → Edvard Johan Akselsen his father → Axel Svan Jonassen his father → Jonas Svane Axelsen his father → Axel Jonassen Svane his father → Jonas Israelsen Svane his father → Magdalena Abrahamsdatter Burman his mother → Abraham Abrahamsson Burman her father → Margareta (Märita) Andersdotter Burman his mother → Andreas Nicolai Burman Bothniensis her father → Nils Andersson (Burman) his father → Olof Andersson Burman his brother → Karin Olofsdotter Burman his daughter → Barbro Persdotter her daughter → Brita Noræa Fjellström her daughter → Johan Johansson Læstadius her son → Carl Johansson Laestadius his son → Lars Levi Laestadius his son
Brennelvværingen 