Sibirkulde

Nå er vi der igjen. Tida på året hvor nyhetskanalene flommer over av kreativt stoff om kulde. Fenomenet inntreffer oftest i januar eller februar. Kanskje fordi vi tradisjon tro har vinter akkurat da. I hele vårt langstrakte land. Hvert bidige år. Det er ikke bare journalistene som går bananas hva angår tekst og bilder knyttet til kulde. Også facebook flommer over av værrelaterte statusoppdateringer og bilder. Samtidig med en sterk nedgang i mat- og kattebilder, følger en voldsom økning i bilder av termometre. Forandring fryder.

Gud vet hva som treffer oss, men også hos meg har Sibirkuldas ankomst medført kraftig skrivekløe. Fingrene bare klistrer seg fast i tastaturet. Det er som de er frosset fast. I hele dag har jeg grublet på hvordan jeg skulle forsvare et innlegg om kulde på en blogg som bare handler om reiser. Løsninga slo til som et polart lavtrykk: jeg kunne jo bare linke det til Sibir. Der kan det nemlig bli rimelig kaldt. Og der har jeg jo nettopp vært. Riktignok bare på en liten flik av Sibir, men dog.

Sibir er et enormt område på hele 13 100 000 km². Litt større enn Finnmark, som vi finnmarkinger liker å tro er størst av alle verdens områder siden det er større enn Danmark. Sibir er ikke bare større enn Finnmark. Det er til og med større enn Europa, som jo bare er 10 180 000 km². Det som minner om Sibir i Norge i dag er ikke størrelsen, det er kulda. Vi kjenner den langt inn i margen. Selv de som ikke har vært ute av huset de siste dagene har nok også fått med seg at det er kaldt. Det er tross alt årets viktigste nyhet så langt.

Først fortalte journalistene oss hvor kaldt det skulle bli. Og siden de fikk helt rett i sine spådommer, så skriver de nå om hvor kaldt det er. Og siden det er kaldt i hele Norge skriver alle avisene om det. Vi kan lese om kulderekorder gjennom tidene, hudbeskyttelse når gradestokken blir overbelastet i negativ retning og hvordan vi skal beskytte barna mot kulda. Det skrives om effektive kuldegrader med like stor entusiasme som økonomene i DNB snakker om effektive renter. Skribentene er fulle av omsorg og advarer oss mot frosne vannrør, utladede mobilbatteri og forfrysningsfare. Også tips og råd for hvordan man skal ta vare på bilen i kulda får vi, og hva vi må ha med om vi skal driste oss ut på kjøretur. Etter de siste dagers folkeopplysning er det vel ingen som lenger kjører til og fra jobb uten å ha med seg jervenduk og termos med varm drikke i bilen.

Mulig alt stoffet om kulde i nyhetene er nødvendig for at ikke kulda skal gå oss hus forbi, men personlig har jeg på mirakuløst vis klart å registrere – helt på egen hånd – at avstanden til Sibir plutselig er krympet. Faktisk forsto jeg det før jeg gikk inn på yr.no og sjekket utetemperaturen. Jeg kjente det straks jeg lirket føttene frem fra dyna og satte dem ned på soveromsgulvet. Kulda strømmet gjennom kroppen og gav meg støtet jeg trengte til å komme meg kjapt ut av soverommet og inn på badet for å tømme varmtvannstanken. Laminat er undervurdert som værindikator; det fungerer faktisk bedre enn en hvilken som helst type gikt!

Tilstanden i Norge virker per dato å være et slags VM i kuldeopplevelse. Det er om å gjøre å ha det kaldest. De med færrest grader roper høyest om rå luft og meter pr sekund. Det skal angivelig være vinden som avgjør hvor kaldt vi egentlig har det, ikke antall grader. For 29 minus er jo ikke 29 minus slik det var før i tida. Neida, her skal det kalkuleres og finregnes. For min egen del er jeg glad vindstyrken i dag bare var 5 m/s. Med en slik beskjeden vindstyrke plusset på de 29 minus så er vi omtrent på -44. Det er i grunnen nok. Holder i massevis for meg. Det er omtrent som i Karasjok når de har det vindstille. Og det har de visst for det meste. Men Bodø og Tromsø, der blåser det. Der er det kaldt, må vite. Minus åtte og 15 meter pr sekund. Begynner å bli et par og tredve kalde.

Hva da om man tar på seg vindtette klær? Er det da den effektive temperaturen man kjenner eller er det den som vises på termometeret? Hvis man ikke treffes av vinden så er den vel ikke relevant? Og er det den effektive kulda som får vannrørene til å fryse eller er det det vi ser på gradestokken? En enkel sjel kan lure på så mangt.

Forresten er det sjelden folk på indre strøk snakker om effektive grader. Det er akkurat som de ikke har meldt seg på olympiaden i kulde. De virker fornøyde med sine førti minus, eller femti for den del. Det er kaldt nok. Ikke klager de på kulda de har fått og ikke skryter de på seg flere grader enn de har. Jeg synes vi skal bli mer som dem. Slå oss til ro med den kulda vi har. Jeg stemmer for at vi går tilbake til praksisen med bare å informere om antall grader og la det bli med det. Rå luft eller ikke rå luft. Vind eller ikke vind. Da slipper vi dette evige kappløpet om å ha det kaldest. Det er tross alt kulde nok til alle.